INTERSTELLAR
Regissør Cristopher Nolan (Inception, The Dark Knight trilogy) er tilbake med kanskje sin mest ambisiøse film hittil.
Cooper (Matthew Mcconaughey) lever som bonde sammen med sin datter, sønn og far i en verden som er nær bristepunktet.
Nesten alle ressurser på jorden oppbrukt, og fremtiden er usikker for menneskeheten.
Cooper får en utfordring som vil forandre hans liv og verden som han kjenner den i dag for alltid.
Matthew Mcconaughey gjør en fremragende jobb som en velutdannet, eventyrlysten ingeniør.
Han er lei jordbruk, og nøler ikke veldig lenge før han tar utfordringen.
Sammen med Amelia (Anne Hathaway), Doyle (Wes Bentley), Romilly (David Gyasi) drar de på tur, og hva som venter dem, kan ingen forestille seg.
Stemningen i filmen bygger seg sakte men sikkert opp, og man blir virkelig dratt inn i historien.
Man blir skikkelig engasjert når ting begynner å skje, spesielt i verdensrommet, og jo lengre og lengre mannskapet kom fra jorden, begynte jeg å lure på hvordan dette skal gå.
En overraskelse på skuespillerfronten dukker også opp midtveis i filmen, hvor en annen kjent skuespiller plutselig kommer til, og blir en viktig brikke i historien videre.
Det visuelle er vanvittig bra og stort.
Christopher Nolan har virkelig lagt vekt på realisme, og det funker til de grader.
Og når historien er såpass engasjerende og bra fortalt, blir det veldig fornøyelig å se på.
Effektmessig får jeg litt Inception vibber, og det er jo absolutt ikke å forakte, selv om filmene er totalt forskjellig.
2 timer og 49 minutter fløy fort forbi, og det hele var over ganske fort.
Interstellar er en engasjerende, spennende og stor film, som setter spørsmålstegn ved tilstanden og fremtiden til jorden, og universet som vi kjenner det i dag.
Terningkast: 5
_________________________________________________________________
THE QUIET ONES
Året er 1974, og vi møter Brian McNeil (Sam Claflin), en kameramann som sier seg villig til å filme et eksperiment
av en ung kvinne ved navn Jane Harper (Olivia Cooke)
Brian blir rekruttert av Professor Joseph Coupland (Jared Harris), og sammen med to andre studenter fra universitetet, drar de til et avsideliggende sted for og holde på med eksperimentet i fred.
Professoren er overbevist at han kan gjøre Jane frisk, men finner etterhvert ut at det ikke blir så lett.
The Quiet Ones spiller på det okkulte og det paranormale.
Dette har blitt gjort en rekke ganger før med varierende hell.
The Quiet Ones skiller seg litt ut historiemessig, men spesielt særegen er den ikke.
Den er relativt forutsigbar, og man vet når ting kommer, men med lydeffekter som kan få hvem som helst til å hoppe i stolen, ble det ganske fornøyelig likevel.
Skuespillerprestasjonene er bra, og spesielt Olivia Cooke gjør en god jobb som forstyrret og depressiv pasient.
De andre tilfører også en nervøsitet og frykt som hjelper med å bygge opp stemningen i filmen.
Man kan trekke sammenligninger med The Omen og Eksorsisten, men The Quiet Ones er på ingen måte like godt utført og stemningsfull.
The Quiet Ones opererer med klisjèfylt skremselstaktikk som fungerer til en viss grad, og liker du skrekkfilmer vil nok denne falle greit i smak.
Terningkast: 4
_________________________________________________________________________________
FURY
En rå visuell skildring av 2. verdenskrig, med gode skuespillerprestasjoner.
I "Fury" følger vi mannskapet om bord i en stridsvogn. Krigen raser på sitt verste, og den amerikanske stridsvogn bataljonen er midt oppi det hele.
"Wardaddy" (Brad Pitt) er lederen for bataljonen, og sjefen om bord "Fury".
Med et trofast mannskap, ruller de ut å forskjellige oppdrag, for og vinne sin frihet tilbake fra nazistene.
Skuespillerprestasjone i filmen er meget gode.
Brad Pitt gjør en god og overbevisende jobb som streng løytnant.
En idealist, som går over lik (bokstavelig talt) for og drepe flest mulig nazister og beskytte mannskapet sitt.
Shia LeBeouf imponerer også som super religiøs soldat, med det passende kallenavnet, "Bible"
Dialogen mellom soldatene er godt skrevet, og interessant å følge med på.
Man blir dratt inn i historien, og får en følelse av hvordan det var på den tiden.
"Fury" er ikke for sarte sjeler.
Det spares ikke på kruttet når det kommer til flyvende kroppsdeler og avrevne lemmer.
Dette er rått og brutalt.
Men det gir også et bilde av at livet på den tiden ikke var noen dans på roser, og regissør David Ayer (Sabotage) har virkelig klart å formidle dette godt.
Effektmessig er "Fury" meget kult laget.
Det er veldig realistisk.
Kampene er intense og måten skuddene fra kanonene rikoskjerer på stridsvogner og bortover bakken er tøft laget.
Man sitter i spenn og venter på hva som venter rundt neste sving.
"Fury" er en rå, brutal og god filmopplevelse.
Terningkast: 5
I "Fury" følger vi mannskapet om bord i en stridsvogn. Krigen raser på sitt verste, og den amerikanske stridsvogn bataljonen er midt oppi det hele.
"Wardaddy" (Brad Pitt) er lederen for bataljonen, og sjefen om bord "Fury".
Med et trofast mannskap, ruller de ut å forskjellige oppdrag, for og vinne sin frihet tilbake fra nazistene.
Skuespillerprestasjone i filmen er meget gode.
Brad Pitt gjør en god og overbevisende jobb som streng løytnant.
En idealist, som går over lik (bokstavelig talt) for og drepe flest mulig nazister og beskytte mannskapet sitt.
Shia LeBeouf imponerer også som super religiøs soldat, med det passende kallenavnet, "Bible"
Dialogen mellom soldatene er godt skrevet, og interessant å følge med på.
Man blir dratt inn i historien, og får en følelse av hvordan det var på den tiden.
"Fury" er ikke for sarte sjeler.
Det spares ikke på kruttet når det kommer til flyvende kroppsdeler og avrevne lemmer.
Dette er rått og brutalt.
Men det gir også et bilde av at livet på den tiden ikke var noen dans på roser, og regissør David Ayer (Sabotage) har virkelig klart å formidle dette godt.
Effektmessig er "Fury" meget kult laget.
Det er veldig realistisk.
Kampene er intense og måten skuddene fra kanonene rikoskjerer på stridsvogner og bortover bakken er tøft laget.
Man sitter i spenn og venter på hva som venter rundt neste sving.
"Fury" er en rå, brutal og god filmopplevelse.
Terningkast: 5
_______________________________________________________________________________
SNOWPIERCER
Dette er Joon-ho Bong (The Host) sin første engelskspråklige film, og
han overrasker virkelig med "Snowpiercer" i positiv forstand.
han overrasker virkelig med "Snowpiercer" i positiv forstand.
Filmen er et post-apokalyptisk Science-fiction eventyr, hvor handlingen foregår ombord på et enormt tog.
Hele verden er dekket av snø og is, og de som overlevde apokalypsen lever nå i forskjellige grupperinger i vognene, hvor et betydelig klasseskille har blitt en realitet.
Både det snø kledde landskapet på utsiden, og designet i de forskjellige vognene på innsiden.
Alt fra møkkete og slitt, til vakkert og stilfullt.
Curtis (Chris Evans) og Gilliam (John Hurt) holder til i den mest møkkete og slitte vognen sammen med mange andre.
De kontrolleres av strenge vakter, og stemningen her er mørk og dyster.
Det er en håpløshet som ruver i luften hos passasjerene.
Skuespillerprestasjonene er veldig gode.
John Hurt og den litt ukjente koreanske skuespilleren Kang-ho Song, gjør en utmerket jobb med å formidle en historie gjennom skjermen.
Men jeg må trekke fram Chris Evans, som virkelig gjør en overbevisende jobb som "leder" med en turbulent og vanskelig bakgrunn.
I "Snowpiercer" viser han fantastiske skuespillerprestasjoner, hvor dialog og historiefortelling flyter særdeles bra.
En imponerende og stødig prestasjon!
Det er en fin balanse mellom actionscenene og de mer rolige partiene i filmen.
Historien blir fortalt på en god måte, hvor ingenting går på bekostning av hverandre.
Spesialeffektene er kult laget, og det er spennende og nervepirrende å følge reisen til passasjerene i det øde og hvite landskapet.
"Snowpiercer" er en litt spesiell film som kanskje ikke appellerer til alle.
Men er du ute etter en filmopplevelse litt utenom det vanlige, langt fra "mainstream" filmene fra Hollywood, er dette være noe for deg.
"Snowpiercer" er virkelig et friskt pust, og er i mine øyne et "must" for alle Science-fiction fans.
Terningkast: 5
_______________________________________________________________________________
ANNABELLE
Annabelle er en "prequal" til The Conjuring fra 2013.
The Conjuring var meget bra, og ikke minst skremmende. Annabelle bruker klisjeer flittig, men når ikke helt opp til samme nivå.
Handlingen foregår noen år før The Conjuring, hvor et uvitende par får tak i den tilsynelatende harmløse dukken Annabelle.
De får følelsen av at de ikke er alene, og ting begynner å skje.
Filmen er som sagt ganske full av klisjeer, og regissør John R. Leonetti jobber hardt for å prøve å skremme publikum.
Noen scener er creepy, og man sitter litt anspent og ser på, men det hele er ganske forutsigbart.
Jeg mener bruk av klisjeer ikke nødvendigvis trenger å være negativt, så lenge man tilfører stemning og kanskje en overraskende vri på ting.
Her når ikke Annabelle helt opp.
Det er en ganske typisk oppskrift, hvor man har sett det meste før.
Jeg husker stemningen og følelsen første gang jeg så The Conjuring, Insidious og Paranormal Activity.
Det var herlig guffent og relativt skremmende.
Jeg savnet dette litt i Annabelle, men det skal sies at noen scener sitter som et skudd i filmen, og man blir også skremt her.
The Conjuring var meget bra, og ikke minst skremmende. Annabelle bruker klisjeer flittig, men når ikke helt opp til samme nivå.
Handlingen foregår noen år før The Conjuring, hvor et uvitende par får tak i den tilsynelatende harmløse dukken Annabelle.
De får følelsen av at de ikke er alene, og ting begynner å skje.
Filmen er som sagt ganske full av klisjeer, og regissør John R. Leonetti jobber hardt for å prøve å skremme publikum.
Noen scener er creepy, og man sitter litt anspent og ser på, men det hele er ganske forutsigbart.
Jeg mener bruk av klisjeer ikke nødvendigvis trenger å være negativt, så lenge man tilfører stemning og kanskje en overraskende vri på ting.
Her når ikke Annabelle helt opp.
Det er en ganske typisk oppskrift, hvor man har sett det meste før.
Jeg husker stemningen og følelsen første gang jeg så The Conjuring, Insidious og Paranormal Activity.
Det var herlig guffent og relativt skremmende.
Jeg savnet dette litt i Annabelle, men det skal sies at noen scener sitter som et skudd i filmen, og man blir også skremt her.
Det manglet hvertfall ikke på skrik og skrål fra begge kjønn i kinosalen.
Annabelle Wallis (Mia) og Ward Horton (John Gordon) gjør en brukbar jobb som et lykkelig par.
Spesielt i prestasjonen til Mia, kan man skimte en frykt og nervøsitet som formidles godt til publikum.
Er du fan av skrekk sjangeren, er Annabelle verdt og se.
Dette er helt grei underholdning, mens vi venter på The Conjuring 2 og Insidious 3.
Annabelle Wallis (Mia) og Ward Horton (John Gordon) gjør en brukbar jobb som et lykkelig par.
Spesielt i prestasjonen til Mia, kan man skimte en frykt og nervøsitet som formidles godt til publikum.
Er du fan av skrekk sjangeren, er Annabelle verdt og se.
Dette er helt grei underholdning, mens vi venter på The Conjuring 2 og Insidious 3.
Terningkast: 4
____________________________________________________________________________
DRACULA UNTOLD
Det har kommet en del filmer om Dracula opp igjennom årene. Noen har funket og andre ikke. Et godt eksempel på en som funket er «Bram Stoker`s Dracula» fra 1992. «Dracula 2000» er en av mange som ikke var like vellykket. «Dracula Untold» er jeg redd fort vil bli glemt.
Vi følger «Vlad» (Luke Evans) som etter en turbulent fortid med krig og herjinger, prøver å leve et liv i fred sammen med sin familie.
Men en trussel er på vei, og Vlad må gå drastisk til verks for å beskytte sin familie, sitt folk og kongeriket.
«Dracula Untold» er en såkalt «prequel», hvor vi får historien til «Vlad-The Impaler» før han blir prins Dracula.
Denne historien blir litt langdryg, og jeg syns mye kunne blitt gjort annerledes. Filmen mangler også skrekkelementene, det blir litt for snilt. Jeg savner også litt stemning.
I «Bram Stoker`s Dracula» er det en mørk og litt nervøs stemning gjennom hele filmen, dette er fraværende i «Dracula Untold». Gary Shore har fokusert mer på action, enn stemning.
Men gjør man ting riktig kan jo action og stemning kombineres på en bra måte, se bare «Vampires» og «30 days of night».
Effektene er tålig bra, og noen slagscener er fornøyelig å se på, men «Dracula Untold» tilfører ikke noe nytt på denne fronten. Effekt og historiemessig, har man sett før.
Luke Evans (Hobbiten) gjør faktisk en ganske god jobb på skuespillerfronten, men uten en spesielt engasjerende motskuespiller på de ondes side, blir det hele litt traust.
Med historien til ikonet og legenden som er Dracula, skulle man tro man hadde en del å spille på, men dette holder ikke mål.
Men en trussel er på vei, og Vlad må gå drastisk til verks for å beskytte sin familie, sitt folk og kongeriket.
«Dracula Untold» er en såkalt «prequel», hvor vi får historien til «Vlad-The Impaler» før han blir prins Dracula.
Denne historien blir litt langdryg, og jeg syns mye kunne blitt gjort annerledes. Filmen mangler også skrekkelementene, det blir litt for snilt. Jeg savner også litt stemning.
I «Bram Stoker`s Dracula» er det en mørk og litt nervøs stemning gjennom hele filmen, dette er fraværende i «Dracula Untold». Gary Shore har fokusert mer på action, enn stemning.
Men gjør man ting riktig kan jo action og stemning kombineres på en bra måte, se bare «Vampires» og «30 days of night».
Effektene er tålig bra, og noen slagscener er fornøyelig å se på, men «Dracula Untold» tilfører ikke noe nytt på denne fronten. Effekt og historiemessig, har man sett før.
Luke Evans (Hobbiten) gjør faktisk en ganske god jobb på skuespillerfronten, men uten en spesielt engasjerende motskuespiller på de ondes side, blir det hele litt traust.
Med historien til ikonet og legenden som er Dracula, skulle man tro man hadde en del å spille på, men dette holder ikke mål.
Terningkast: 2
______________________________________________________________________
THE EQUALIZER
«The Equalizer» er Denzel Washington sin andre film med regissør Antoine Fuqua. I «Training Day» fra 2001 spilte Denzel en beinhard korrupt politietterforsker, han spiller også beinhard i «The Equalizer».
Denzel Washington er jo nesten alltid bra, og han skuffer heller ikke i «The Equalizer».
Han får vist fram sin tøffere side igjen, ikke ulikt prestasjonene i nettopp «Training Day» og «Man on fire».
Robert McCall (Denzel Washington) spiller en ensom type, som prøver å legge sin voldelige fortid bak seg, ved å leve et rolig og stillferdig liv med en stødig jobb, helt til han møter Teri (Chloë Grace Moretz).
Hun blir behandlet stygt og uverdig av skumle menn, og Robert føler han ikke kan sitte å se på dette lenger, og tar grep.
Til slutt blir en russer ved navn, Teddy (Marton Csokas) hentet inn, og ting eskalerer til nye høyder.
Filmen starter ganske så tregt, og vi følger Robert og hans daglige liv og gjøremål.
Antoine Fuqua drøyer dette veldig lenge, nesten til grensen at det blir litt småkjedelig.
Det tar seg opp litt etter hvert, men jeg satt uansett og ventet på - noe mer. Voldsskildringene i filmen er ganske så visuelle og brutale, men også meget bra laget. Med andre ord, ikke noe for sarte sjeler.
Historien er ikke spesielt original, men det er uansett kult å følge Robert på sin blodige og brutale vei til hevn og rettferdighet.
Det er vanskelig og ikke trekke fram «Taken» med Liam Neeson når man ser på «The Equalizer». Jeg syns nok at «Taken» er hakket over «The Equalizer», men å se Denzel Washington som «badass» er jo alltid tøft, og at det fortsatt er futt igjen i fyren er opplagt.
Actionscenene veier for så vidt opp for den lange ventetiden i begynnelsen av filmen, og hadde det ikke vært for Denzel Washington sin prestasjon, ville det hele blitt veldig tamt og kjedelig.
Han får vist fram sin tøffere side igjen, ikke ulikt prestasjonene i nettopp «Training Day» og «Man on fire».
Robert McCall (Denzel Washington) spiller en ensom type, som prøver å legge sin voldelige fortid bak seg, ved å leve et rolig og stillferdig liv med en stødig jobb, helt til han møter Teri (Chloë Grace Moretz).
Hun blir behandlet stygt og uverdig av skumle menn, og Robert føler han ikke kan sitte å se på dette lenger, og tar grep.
Til slutt blir en russer ved navn, Teddy (Marton Csokas) hentet inn, og ting eskalerer til nye høyder.
Filmen starter ganske så tregt, og vi følger Robert og hans daglige liv og gjøremål.
Antoine Fuqua drøyer dette veldig lenge, nesten til grensen at det blir litt småkjedelig.
Det tar seg opp litt etter hvert, men jeg satt uansett og ventet på - noe mer. Voldsskildringene i filmen er ganske så visuelle og brutale, men også meget bra laget. Med andre ord, ikke noe for sarte sjeler.
Historien er ikke spesielt original, men det er uansett kult å følge Robert på sin blodige og brutale vei til hevn og rettferdighet.
Det er vanskelig og ikke trekke fram «Taken» med Liam Neeson når man ser på «The Equalizer». Jeg syns nok at «Taken» er hakket over «The Equalizer», men å se Denzel Washington som «badass» er jo alltid tøft, og at det fortsatt er futt igjen i fyren er opplagt.
Actionscenene veier for så vidt opp for den lange ventetiden i begynnelsen av filmen, og hadde det ikke vært for Denzel Washington sin prestasjon, ville det hele blitt veldig tamt og kjedelig.
Terningkast: 4
_____________________________________________________________________
THE MAZE RUNNER
«The Maze Runner» er filmatiseringen av James Dashners bok fra 2009, og er nok en ungdomsfilm i samme gate som de utmerkede «Divergent» og «The Hunger Games». «The Maze Runner» er slettes ikke så verst den heller.
Det hele handler om en stor labyrint som noen har bygget, og i midten av labyrinten, i lysningen, lever det en flokk med ungdommer som har bygget opp et samfunn av regler og restriksjoner.
Et relativt fredfullt samfunn, som har visse utfordringer i hverdagen tross alt, men snart vil alle regler, restriksjoner og ikke minst frykt bli satt på prøve.
Skuespillerprestasjonene i filmen er gode
Dylan O'Brien (Thomas) overbeviser som en nysgjerrig, tøffing av en ledertype.
Will Poulter (Gally) er en kverulant, ledertype, men også en tøffing.
Begge to gjør en god jobb, og vi blir revet med når ting går i klinsj, og du føler virkelig med alle i det lille samfunnet i lysningen.
Spesialeffektene er meget bra, og labyrinten fremstår som virkelig gedigen og mektig, samt det buldrer bra når portene i labyrinten åpnes og lukkes. Det hele er ganske så fornøyelig å se på.
Historien er ganske engasjerende og jeg får litt «Cube» vibber (Som jeg anbefaler på det sterkeste til alle Sci-fi og Horror fans), men selvfølgelig uten alle de rå og groteske scenene som er å finne i de tre filmene der.
Et lite snev av «Battle Royale» og «Fluenes Herre» kan også skinne litt i gjennom.
Regissør Wes Ball (A work in progress, Beginners) har uansett fått frem følelsen av hjelpeløshet, desperasjon og frykten for det ukjente ganske så godt.
Jeg har sett fram til denne filmen, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket, selv om «The Maze Runner» kanskje ikke på høyde med «Divergent» og «The Hunger Games» ble jeg underholdt.
Et relativt fredfullt samfunn, som har visse utfordringer i hverdagen tross alt, men snart vil alle regler, restriksjoner og ikke minst frykt bli satt på prøve.
Skuespillerprestasjonene i filmen er gode
Dylan O'Brien (Thomas) overbeviser som en nysgjerrig, tøffing av en ledertype.
Will Poulter (Gally) er en kverulant, ledertype, men også en tøffing.
Begge to gjør en god jobb, og vi blir revet med når ting går i klinsj, og du føler virkelig med alle i det lille samfunnet i lysningen.
Spesialeffektene er meget bra, og labyrinten fremstår som virkelig gedigen og mektig, samt det buldrer bra når portene i labyrinten åpnes og lukkes. Det hele er ganske så fornøyelig å se på.
Historien er ganske engasjerende og jeg får litt «Cube» vibber (Som jeg anbefaler på det sterkeste til alle Sci-fi og Horror fans), men selvfølgelig uten alle de rå og groteske scenene som er å finne i de tre filmene der.
Et lite snev av «Battle Royale» og «Fluenes Herre» kan også skinne litt i gjennom.
Regissør Wes Ball (A work in progress, Beginners) har uansett fått frem følelsen av hjelpeløshet, desperasjon og frykten for det ukjente ganske så godt.
Jeg har sett fram til denne filmen, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket, selv om «The Maze Runner» kanskje ikke på høyde med «Divergent» og «The Hunger Games» ble jeg underholdt.
Terningkast: 4
________________________________________________________
INTO THE STORM
«Into the storm» hadde jeg faktisk litt forventinger til. Ekstremvær i seg selv er ganske fascinerende, og katastrofefilmer har jo kommet ut med jevne mellomrom. Med litt ymse kvalitet skal det sies.
«Into the storm» føyer seg inn i rekken av «ymse kvalitet» kategorien. Det handler om en gjeng med stormjegere som leter etter tornadoer de vil filme, samt noen ungdommer som oghså blir kastet inn i kaoset. For stormjegerne er det et mål, jo bedre filmen er, jo mer betalt blir det.
«Into the storm» har en del scener som er filmet i såkalt «Found-footage» stil.
Det klippes fram og tilbake fra vanlig filming til «Found-footage» og det funker egentlig ganske greit, men jeg syns filmen mangler det «drivet» som for eksempel «Twister» hadde, der vi satt litt anspent og så på.
Richard Armitage (Hobbiten) og Sarah Wayne Callies (The walking dead) gjør en grei nok jobb som helt og heltinne, men de blir litt anonyme, da vi ikke får et ordentlig forhold til dem.
Dette gjelder også presentasjonen av de andre rollefigurene i filmen. Det gjøres unna i all hast.
Historien er litt små-døv og kjedelig, og det hele blir ganske så forutsigbart. Effektene er mange og store, og visse scener er jo ganske fornøyelig å se på.
Spesialeffektene er høydepunktet i filmen, og en viss ildscene er verdt og trekke fram. Steven Quale (Final Destination 5) var kanskje ute etter å få litt realisme inn i filmen når det gjelder effektene, og det har han vel klart til en viss grad, men det er fortsatt ting som også er meget usannsynlig. Men her er det i hvert fall ikke flygende kuer og andre drøvtyggere.
Effekter er det lagt mye vekt på i «Into the storm», og det er jo til tider underholdende, men ta for eksempel Jeff Nichols sin «Take Shelter» som så å si er i samme kategori, hvor det nesten ikke er effekter i det hele tatt, men hvor det er lagt mer vekt på stemning og personforhold. Det funker også meget bra.
Det er tydeligvis ikke så lett å finne en balanse i katastrofefilmer på dette her, og «Into the storm» er intet unntak.
«Into the storm» har en del scener som er filmet i såkalt «Found-footage» stil.
Det klippes fram og tilbake fra vanlig filming til «Found-footage» og det funker egentlig ganske greit, men jeg syns filmen mangler det «drivet» som for eksempel «Twister» hadde, der vi satt litt anspent og så på.
Richard Armitage (Hobbiten) og Sarah Wayne Callies (The walking dead) gjør en grei nok jobb som helt og heltinne, men de blir litt anonyme, da vi ikke får et ordentlig forhold til dem.
Dette gjelder også presentasjonen av de andre rollefigurene i filmen. Det gjøres unna i all hast.
Historien er litt små-døv og kjedelig, og det hele blir ganske så forutsigbart. Effektene er mange og store, og visse scener er jo ganske fornøyelig å se på.
Spesialeffektene er høydepunktet i filmen, og en viss ildscene er verdt og trekke fram. Steven Quale (Final Destination 5) var kanskje ute etter å få litt realisme inn i filmen når det gjelder effektene, og det har han vel klart til en viss grad, men det er fortsatt ting som også er meget usannsynlig. Men her er det i hvert fall ikke flygende kuer og andre drøvtyggere.
Effekter er det lagt mye vekt på i «Into the storm», og det er jo til tider underholdende, men ta for eksempel Jeff Nichols sin «Take Shelter» som så å si er i samme kategori, hvor det nesten ikke er effekter i det hele tatt, men hvor det er lagt mer vekt på stemning og personforhold. Det funker også meget bra.
Det er tydeligvis ikke så lett å finne en balanse i katastrofefilmer på dette her, og «Into the storm» er intet unntak.
Terningkast: 3
______________________________________________________________________________
SIN CITY: A DAME TO KILL FOR
Jeg har et inntrykk av at enten så elsker du «Sin City», eller så hater du alt som har med de filmene å gjøre. Jeg tror kanskje at det ikke er så mange midt i mellom.
Det skal sies at det er spesielle filmer, alt fra kameraføring til effekter, og ikke minst at filmene nesten utelukkende er i svart/hvitt.
Jeg husker når «Sin City» kom i 2005, og hvor stort inntrykk den gjorde på meg, uslettelig sådan.
Det var noe nytt og friskt, og den skilte seg virkelig ut i mengden. «Sin City: A dame to kill for» når ikke helt opp til originalen, men det er ikke mye om å gjøre.
Vi følger Marv (Mickey Rourke) nok en gang. Han lever et depressivt og mørkt liv, men får en forespørsel om noe spesielt som vil få litt fart på ting.
Vi stifter også bekjentskap med noen nye rollefigurer, Dwight (Josh Brolin), Johnny (Joseph Gordon-Levitt), Ava (Eva Green) og Manute (Dennis Haysbert).
Jo mer historien utvikler seg, jo mer engasjerende blir det, og det hele er ganske underholdene.
Frank Miller og Robert Rodriguez kjører kjent stil, med rå visuell tegneserievold, og det funker veldig godt.
Men det er tross alt ni år siden originalen kom, så veldig nyskapende er det jo ikke, men med en såpass engasjerende historie og gode skuespillere, spiller jo ikke dette noen rolle.
Det er ikke mye som skiller originalen og «Sin City: A dame to kill for» når det gjelder det visuelle, men historiemessig syns jeg at «Sin City» var hakket bedre.
Uansett, likte du originalen, skal du ikke se bort i fra at den nye filmen også vil falle i smak.
Jeg husker når «Sin City» kom i 2005, og hvor stort inntrykk den gjorde på meg, uslettelig sådan.
Det var noe nytt og friskt, og den skilte seg virkelig ut i mengden. «Sin City: A dame to kill for» når ikke helt opp til originalen, men det er ikke mye om å gjøre.
Vi følger Marv (Mickey Rourke) nok en gang. Han lever et depressivt og mørkt liv, men får en forespørsel om noe spesielt som vil få litt fart på ting.
Vi stifter også bekjentskap med noen nye rollefigurer, Dwight (Josh Brolin), Johnny (Joseph Gordon-Levitt), Ava (Eva Green) og Manute (Dennis Haysbert).
Jo mer historien utvikler seg, jo mer engasjerende blir det, og det hele er ganske underholdene.
Frank Miller og Robert Rodriguez kjører kjent stil, med rå visuell tegneserievold, og det funker veldig godt.
Men det er tross alt ni år siden originalen kom, så veldig nyskapende er det jo ikke, men med en såpass engasjerende historie og gode skuespillere, spiller jo ikke dette noen rolle.
Det er ikke mye som skiller originalen og «Sin City: A dame to kill for» når det gjelder det visuelle, men historiemessig syns jeg at «Sin City» var hakket bedre.
Uansett, likte du originalen, skal du ikke se bort i fra at den nye filmen også vil falle i smak.
Terningkast: 4
______________________________________________________________________________________
AS ABOVE SO BELOW
«Found-footage» filmer har blitt veldig populære, og de pøses ut oftere og oftere. Noen funker, andre funker ikke i det hele tatt. «As Above, So Below» funker.
Filmen handler om Scarlett (Perdita Weeks) som utrettelig leter etter noe som kan forandre livet for alltid, og ender til slutt opp i katakombene under Paris.
Uten å røpe for mye, begynner det å skje ting. Historien har en ganske standard oppbygging, vi har på en måte sett det før, og vi kan trekke sammenligninger med «The Descent» og «The Cave».
Regissør John Erick Dowdle (Quarantine, Devil) hiver inn en del tvister her og der, og prøver å forvirre litt, men det blir ganske forutsigbart.
Selv om det kan bli litt ensformig, er det nerve hele tiden i filmen, og vi blir mer og mer anspent når ting begynner og ta seg opp.
Hele filmen bærer preg av en mørk og nifs tilstedeværelse av noe vi ikke rår over, og du begynner å føle med rollefigurene etter hvert.
Lydeffektene er kult og snedig lagt på, og vi får virkelig fram en «god» stemning.
Blandingen av uvitenhet, mørke krefter og klaustrofobi funker godt i «As Above, So Below».
Er du fan av skrekkfilm sjangeren vil nok «As Above, So Below» falle i smak, jeg ble hvert fall positivt overrasket.
Uten å røpe for mye, begynner det å skje ting. Historien har en ganske standard oppbygging, vi har på en måte sett det før, og vi kan trekke sammenligninger med «The Descent» og «The Cave».
Regissør John Erick Dowdle (Quarantine, Devil) hiver inn en del tvister her og der, og prøver å forvirre litt, men det blir ganske forutsigbart.
Selv om det kan bli litt ensformig, er det nerve hele tiden i filmen, og vi blir mer og mer anspent når ting begynner og ta seg opp.
Hele filmen bærer preg av en mørk og nifs tilstedeværelse av noe vi ikke rår over, og du begynner å føle med rollefigurene etter hvert.
Lydeffektene er kult og snedig lagt på, og vi får virkelig fram en «god» stemning.
Blandingen av uvitenhet, mørke krefter og klaustrofobi funker godt i «As Above, So Below».
Er du fan av skrekkfilm sjangeren vil nok «As Above, So Below» falle i smak, jeg ble hvert fall positivt overrasket.
Terningkast: 4
_______________________________________________________________________________________________________________
THE EXPENDABLES 3
Jo, det kan det. Jeg syns vel kanskje Patrick Hughes (Red Hill) og Stallone kunne droppet akkurat dette, men skjønner at de prøver på litt variasjon og nytt blod, men det falt ikke helt i smak hos meg.
Jeg må innrømme at forventningene til «The Expendables 3» var ganske høye, men jeg sitter igjen med et middelmådig inntrykk av filmen. Det mangler liksom noe....
Det skal jo litt til for å toppe «The Expendables 1», og «The Expendables 3» er ikke i nærheten, ikke engang av «The Expendables 2».
Oppbyggingen og selve presentasjonen av historien som de to andre filmene hadde, er gjort på en annen måte i «The Expendables 3» som jeg syns ikke funker like godt.
Mel Gibson og Harrison Ford gjør en litt slapp, men tålig jobb som skurk og pilot. De virker til tider litt uengasjerte.
Når det gjelder historien, er den ganske rett fram, og ikke akkurat original. Stallone kjører en «god» gammel oppskrift, og det er det. Vi vet hva vi får.
Det mangler ikke på action i filmen, og noen scener er jo vanvittig fete, og vi blir til tider ganske underholdt.
Likte du de andre filmene, kan det hende du også liker denne (med litt godvilje til), men jeg syns «The Expendables 3» er den svakeste i serien, og jeg ble dessverre litt skuffet.
Jeg må innrømme at forventningene til «The Expendables 3» var ganske høye, men jeg sitter igjen med et middelmådig inntrykk av filmen. Det mangler liksom noe....
Det skal jo litt til for å toppe «The Expendables 1», og «The Expendables 3» er ikke i nærheten, ikke engang av «The Expendables 2».
Oppbyggingen og selve presentasjonen av historien som de to andre filmene hadde, er gjort på en annen måte i «The Expendables 3» som jeg syns ikke funker like godt.
Mel Gibson og Harrison Ford gjør en litt slapp, men tålig jobb som skurk og pilot. De virker til tider litt uengasjerte.
Når det gjelder historien, er den ganske rett fram, og ikke akkurat original. Stallone kjører en «god» gammel oppskrift, og det er det. Vi vet hva vi får.
Det mangler ikke på action i filmen, og noen scener er jo vanvittig fete, og vi blir til tider ganske underholdt.
Likte du de andre filmene, kan det hende du også liker denne (med litt godvilje til), men jeg syns «The Expendables 3» er den svakeste i serien, og jeg ble dessverre litt skuffet.
Terningkast: 3
____________________________________________________________________________________
HERCULES
Hercules åpner i et høyt tempo, og holder det gående helt til rulleteksten kommer.
Brett Ratner (X-men: The last stand, Tower Heist) klarte å holde meg ganske engasjert gjennom filmen, og det hele var over, i positiv forstand, overraskende fort.
Dwayne Johnson har opparbeidet seg et solid navn i Hollywood fra "Mumien vender tilbake" i 2000 til nå, og har nesten blitt et navn synonymt med begrepet "Blockbuster"
Han skuffer heller ikke i "Hercules"
Og med tre nordmenn også med på lasset, blir det hele litt ekstra tøft.
Aksel Hennie (Tydeus), Ingrid Bolsø Berdal (Atalanta) og Tobias Santelmann (Rhesus) gjør en god jobb i filmen.
Må trekke fram Aksel Hennie som ikke har mye dialog, men til tider kommer med noen sinnsyke utrykk og et kroppsspråk som gjør "Tydeus" til en veldig kul karakter i filmen.
Ingrid Bolsø Berdal imponerer også som bueskytteren "Atalanta".
Jeg får nesten en litt "Legolas" følelse noen ganger...men bare nesten.
Flyten og kjemien er god, og jeg syns de overbeviser ganske så greit i filmen at de har vært Hercules sine trofaste krigere i årevis
Effektene er relativt bra laget, og historien er faktisk ikke så verst skrevet.
Historien bærer jo et visst Hollywood preg over seg, men det trenger nødvendigvis ikke være så negativt.
Med noen små vendinger her og der, blir historien ganske engasjerende.
Men det er ikke en spesielt nyskapende,eller orginal historie.
Her snakker vi action med høy popcorn-faktor, men ser du forbi alle klisjeene osv. i filmen med et åpent og ukritisk sinn, vil du bli underholdt.
Terningkast: 4
Brett Ratner (X-men: The last stand, Tower Heist) klarte å holde meg ganske engasjert gjennom filmen, og det hele var over, i positiv forstand, overraskende fort.
Dwayne Johnson har opparbeidet seg et solid navn i Hollywood fra "Mumien vender tilbake" i 2000 til nå, og har nesten blitt et navn synonymt med begrepet "Blockbuster"
Han skuffer heller ikke i "Hercules"
Og med tre nordmenn også med på lasset, blir det hele litt ekstra tøft.
Aksel Hennie (Tydeus), Ingrid Bolsø Berdal (Atalanta) og Tobias Santelmann (Rhesus) gjør en god jobb i filmen.
Må trekke fram Aksel Hennie som ikke har mye dialog, men til tider kommer med noen sinnsyke utrykk og et kroppsspråk som gjør "Tydeus" til en veldig kul karakter i filmen.
Ingrid Bolsø Berdal imponerer også som bueskytteren "Atalanta".
Jeg får nesten en litt "Legolas" følelse noen ganger...men bare nesten.
Flyten og kjemien er god, og jeg syns de overbeviser ganske så greit i filmen at de har vært Hercules sine trofaste krigere i årevis
Effektene er relativt bra laget, og historien er faktisk ikke så verst skrevet.
Historien bærer jo et visst Hollywood preg over seg, men det trenger nødvendigvis ikke være så negativt.
Med noen små vendinger her og der, blir historien ganske engasjerende.
Men det er ikke en spesielt nyskapende,eller orginal historie.
Her snakker vi action med høy popcorn-faktor, men ser du forbi alle klisjeene osv. i filmen med et åpent og ukritisk sinn, vil du bli underholdt.
Terningkast: 4
_________________________________________________________________________________
GUARDIANS OF THE GALAXY
"Guardians of the galaxy" var vel kanskje ikke så veldig kjent for de fleste når filmen ble annonsert.
Det var litt tvil og skepsis.
Det var det ingen grunn til.
Filmen er jo til de grader underholdene, ispedd en god del humor, vanvittige effekter, og en historie som funker.
I "Guardians" universet er gjengen et usannsynlig team, som aldri ville funnet sammen, hadde det ikke vært for en rekke merkelige tilfeldigheter og spesielle sammentreff.
Regissør James Gunn (Slither, Movie 43) har flettet dette veldig bra sammen, og klarte og engasjere meg fra start til slutt.
Selve historien i seg selv er også veldig bra skrevet, litt forutsigbar, men det spiller ingen rolle, da man virkelig blir revet med.
Karakterene i filmen er også interessante, "Drax" (Dave Bautista), "Gamora" (Zoe Saldana), "Groot" (Vin Diesel), "Rocket" (Bradley Cooper), "Peter Quill" (Chris Pratt)
Alle er totalt forskjellige i utganspunktet, men finner ut ettterhvert at de lever og ånder etter de samme idealene.
Chris Pratt blir også å se i "Jurassic World" i 2015, og mest sannsynlig i "Guardians of the galaxy 2" i 2017.
"Guardians of the galaxy" gir bånn gass fra start, med vanvittige effekter, og "morsomme" kommentarer, som ganske ofte faller igjennom på en del filmer, er det i "Guardians of the galaxy" gjort på en finurlig måte, som faktisk gjør at det BLIR morsomt.
Skuespillerprestasjonene er meget bra, spesielt Chris Pratt gjør det veldig bra som en litt arrogant, frekk og rappkjefta stjernehelt.
Her snakker vi tøff veldreid Sci-fi action på høyt nivå, med stor underholdningsverdi.
Terningkast: 5
Det var litt tvil og skepsis.
Det var det ingen grunn til.
Filmen er jo til de grader underholdene, ispedd en god del humor, vanvittige effekter, og en historie som funker.
I "Guardians" universet er gjengen et usannsynlig team, som aldri ville funnet sammen, hadde det ikke vært for en rekke merkelige tilfeldigheter og spesielle sammentreff.
Regissør James Gunn (Slither, Movie 43) har flettet dette veldig bra sammen, og klarte og engasjere meg fra start til slutt.
Selve historien i seg selv er også veldig bra skrevet, litt forutsigbar, men det spiller ingen rolle, da man virkelig blir revet med.
Karakterene i filmen er også interessante, "Drax" (Dave Bautista), "Gamora" (Zoe Saldana), "Groot" (Vin Diesel), "Rocket" (Bradley Cooper), "Peter Quill" (Chris Pratt)
Alle er totalt forskjellige i utganspunktet, men finner ut ettterhvert at de lever og ånder etter de samme idealene.
Chris Pratt blir også å se i "Jurassic World" i 2015, og mest sannsynlig i "Guardians of the galaxy 2" i 2017.
"Guardians of the galaxy" gir bånn gass fra start, med vanvittige effekter, og "morsomme" kommentarer, som ganske ofte faller igjennom på en del filmer, er det i "Guardians of the galaxy" gjort på en finurlig måte, som faktisk gjør at det BLIR morsomt.
Skuespillerprestasjonene er meget bra, spesielt Chris Pratt gjør det veldig bra som en litt arrogant, frekk og rappkjefta stjernehelt.
Her snakker vi tøff veldreid Sci-fi action på høyt nivå, med stor underholdningsverdi.
Terningkast: 5
________________________________________________________________________________________
TEENAGE MUTANT NINJA TURTLES
Jeg husker "TMNT" på begynnelsen av 90-tallet, og hvor mye glede og ekstase det gav meg og se på de filmene. Det kom tre "TMNT"filmer i 1990, 91 og 93.
I 2007 kom det også en full animert "TMNT" film.
Det var jo det tøffeste som var...men det var da.
Jeg hadde ikke så voldsomt store forventninger til filmen, men siden jeg var så sykt fan på 90-tallet, hadde jeg jo visse forhåpninger om den kunne vekke guttungen i meg igjen, og at jeg kunne gjenoppleve ekstasen og den "følelsen" nok en gang.
Men nei...
Megan Fox (April O'Neil) leverer en ganske så laber og intetsigende presentasjon av journalist "April O'Neil"
Hun virker uengasjert og uinspirert.
Nok en gang, blir jeg ikke veldig imponert av skuespillerprestasjonene hennes.
Will Arnett (Vernon Fenwick) kommer med noen lysglimt som kameramann og kollega, men heller ikke han overbeviser spesielt mye i "TMNT"
Presentasjonen av "Raphael", "Michelangelo", "Leonardo", "Donatello", "Splinter" og "Shredder" syns jeg det er for lite fokus på, alt går litt "fort og gæli"
Filmen har et par lyspunkter og noen av actionscener er beintøffe.
Effektene er det ingenting å si på, spesielt snø scenen er verdt og trekke fram, men historien er kjedelig og døv.
Det blir veldig forutsigbart, og ikke spesielt spennende.
Jeg syns "Teenage Mutant Ninja Turtles" ikke behøvde denne nyinnspillingen. Men er du blodfan av fenomenet "TMNT", eller eventuelt at dette er ditt første møte med "TMNT", kan det jo hende det fenger deg.
Det har allerede blitt annonsert at "Teenage Mutant Ninja Turtles 2" kommer i Juni 2016, så at skilpaddene har et publikum er det ingen tvil om.
Terningkast : 3
I 2007 kom det også en full animert "TMNT" film.
Det var jo det tøffeste som var...men det var da.
Jeg hadde ikke så voldsomt store forventninger til filmen, men siden jeg var så sykt fan på 90-tallet, hadde jeg jo visse forhåpninger om den kunne vekke guttungen i meg igjen, og at jeg kunne gjenoppleve ekstasen og den "følelsen" nok en gang.
Men nei...
Megan Fox (April O'Neil) leverer en ganske så laber og intetsigende presentasjon av journalist "April O'Neil"
Hun virker uengasjert og uinspirert.
Nok en gang, blir jeg ikke veldig imponert av skuespillerprestasjonene hennes.
Will Arnett (Vernon Fenwick) kommer med noen lysglimt som kameramann og kollega, men heller ikke han overbeviser spesielt mye i "TMNT"
Presentasjonen av "Raphael", "Michelangelo", "Leonardo", "Donatello", "Splinter" og "Shredder" syns jeg det er for lite fokus på, alt går litt "fort og gæli"
Filmen har et par lyspunkter og noen av actionscener er beintøffe.
Effektene er det ingenting å si på, spesielt snø scenen er verdt og trekke fram, men historien er kjedelig og døv.
Det blir veldig forutsigbart, og ikke spesielt spennende.
Jeg syns "Teenage Mutant Ninja Turtles" ikke behøvde denne nyinnspillingen. Men er du blodfan av fenomenet "TMNT", eller eventuelt at dette er ditt første møte med "TMNT", kan det jo hende det fenger deg.
Det har allerede blitt annonsert at "Teenage Mutant Ninja Turtles 2" kommer i Juni 2016, så at skilpaddene har et publikum er det ingen tvil om.
Terningkast : 3
_____________________________________________________________________________________________________